I disse dager er det 4 måneder siden jeg fikk den fantastiske beskjeden om at jeg hadde fått innvilget ung uføre tillegg på AAP. Uten tillegget har jeg en dagsats på 720 kr, men med ung uføre tillegg går dagsatsen opp til 878 kr. I løpet av en måned utgjør det etter at skatten er trukket 4000 kr ekstra. Og det er penger som kommer godt med. Man lever ikke fett på 15 000 i måneden men jeg klarer meg.
Men som sagt nå er det gått 4 måneder og vel jeg har fortsatt ikke fått tillegget. Hvorfor lurer du kanskje på, jo det skal jeg si deg.
Normalt skulle tillegget tredd i kraft senest 2 uker jeg fikk vedtaket men ingenting skjedde så jeg begynte purre selvfølgelig. Men halvannen måned etterpå fikk jeg vite at vedtaket ikke var gyldig. Saken var at NAV Fredrikstad tidligere hadde myndighet til å avgjøre slike saker men dette var endret. Men dette finner jeg meg ikke i så de siste to månedene har vært en kamp mot det store fæle trollet man kaller NAV.
Jeg får stadig høre at de ikke har nok dokumentasjon. Og da lurer jeg på hva mer de vil ha da de har fått erklæring av fastlegen, jeg har gått på AAP i tre år uten helsemessig fremgang og sist men absolutt ikke minst, de har journalen min fra Oslo universitetssykehus tilbake til 1988. Så jeg vet ikke hva mer de krever.
Det jeg VET derimot er at alt dette tærer på meg psykisk og ikke minst fysisk. Vanligvis har en uke i Tyrkia vært bra for meg fysisk, men de siste ukene etter jeg kom hjem har jeg tygd mer smertestillende enn på de beste dagene i vinter.
Så nå ser jeg frem til 10 juli, da blir det 4 uker på behandlingstur til Igalo i Montenegro. Men det vil jeg skrive mer om i ett nytt innlegg.
Det var mine tanker i kvelden. Og mitt første innlegg på denne nye bloggen. Skulle det være noe dere vil jeg skal skrive om, legg igjen en kommentar.
