Tenkte i kveld, mens jeg sitter her ved vifta med ett kaldt glass mango iste og skrive om noe jeg skal i sommer som jeg virkelig ser frem til selv om jeg vet det blir beintøft.
I slutten av februar sendte jeg inn søknad om behandlingsreise som Oslo universitetssykehus arrangerer hvert år. I høst er det fire steder de sender pasienter til. Kroatia, Marbella, Tenerife og Montenegro. Jeg håpte når jeg sendte inn søknaden å havne i enten Montenegro eller Kroatia om jeg skulle få innvilget tur.
Ventetiden var lang i mine øyne, og samme dag som jeg skulle reise til Alanya ramlet det ned en konvolutt i postkassen min. Hadde lest i noen fora at om konvolutten kjentes tykk var det ett tegn på at jeg hadde fått tur. Og vet dere hva? Konvolutten var tykk og jeg var ikke treg med å få åpnet konvolutten. Jeg hadde fått tur til Igalo i Montenegro 10 juli til 7 august. Gliset kunne ikke gått mer rundt på meg.
Jeg må innrømme jeg er veldig spent på oppholdet. Hvilke mennesker vil jeg reise med? (er en gruppe på 130 stykk), hvilken type behandling vil jeg få og hvordan vil jeg generelt trives der nede mtp både behandling men også det sosiale.
Jeg kommer til å blogge under oppholdet der nede, om det blir hver dag vil jeg ikke love men to til tre per uke kan jeg love.
