Tenkte skrive ett litt annerledes blogginnlegg idag. Egentlig noe jeg har tenkt på lenge men ikke kommet til å få skrevet men idag så tar jeg tastaturet fatt og får skrevet det.
For noen år siden var det populært å fortelle hvilke tre personer, døde eller levende, man ønsket å invitere på middag. Og jeg har mange ganger i ettertid tenkt, hvem jeg ville invitert rundt middagsbordet? Og hva ville jeg servert de?
Først person ut er en herlig ung dame jeg ble kjent med i 2011. Den våren dro min beste kompis og jeg på Vårtreff i Senterungdommen og ene kvelden etter at dagens program var ferdig satt vi på rommet og pratet om dagen. Og det var da hun ble nevnt for første gang. Denne flotte unge damen som jeg er så heldig å ha kjent i 7 år nå. Hun er en dame med bein i nesen, som er veldig flink til å lytte og som har like snål humor som meg. Vi har hatt mange lange og til tider latterfulle samtaler og jeg er ikke redd for å si jeg er glad i henne.
Mine damer og herrer min første middagsgjest er Eirill DeLonge.
Så over til gjest nummer 2. Selv om jeg hadde hørt på P4 i mange år, var det ikke før i 2008 jeg hørte om henne for aller første gang. Sammen med nå avdøde Astrid Gunnestad ledet hun ett av mine favorittprogram på radio og jeg var fast lytter frem til de la ned programmet. Lite viste jeg da at hun skulle bli leder for ett politisk parti jeg kom til å bli medlem av. Men er det ett menneske som virkelig passer til å lede ett parti som skal sette helse på dagsorden er det virkelig henne. Mange fulgte med når hun kjempet for å komme tilbake etter kreft og jeg tror hun kom tilbake sterkere enn noen sinne. Dette er en dame (eller er det lov å si megge uten å støte noen nå kanskje) som står på barrikadene og gir seg ikke i kampen for ett bedre Helse Norge.
Mine damer og herrer, min andre middagsgjest er ingen ringere enn Lise Askvik.
Den siste personen jeg vil invitere til middagsbordet er en dame som kanskje er litt mindre kjent men ikke for det. Siste årene har hun vært mye i media og vi har sett henne ofte ved siden av sin litt mer kjente og folkekjære hotellmann. Vedkommende satte i 2014 en sykdom på kartet som jeg har «slitt» med siden 1988, nemlig revmatisme. Hun har kjempet seg gjennom gode og onde dager med sykdommen og vært ett forbilde og talsperson for oss med revmatisme. Kjenner henne ikke så godt men kunne tenke meg å invitere henne fordi jeg tror vi kan ha mye å prate om og dele.
Tredje og siste person rundt middagsbordet er Gunhild Stordalen.
Det var da de jeg kunne tenke meg å invitere. Selvfølgelig er det sikkert flere jeg kunne tenkt meg å invitere, men dette er drømmemiddagselskapet mitt. Tre sterke kvinner som jeg har lest mye om og som jeg tror vil sørge for at det ikke blir stille rundt bordet.
Bon appetitt!
