Gjensyn: Å leve med revmatisme

I kveld tenkte jeg å dele med dere ett innlegg jeg har publisert tidligere på min forrige blogg. Håper dere vil ta dere tid til å lese og kommentere!

I kveld ramlet jeg over en artikkel jeg vil be ALLE mine venner om å lese. Jeg har selv revmatisme, hatt det siden 1988 og er i disse dager inne i en runde med å få uføretrygd.

Nei, jeg er ikke lat, det er ingen «kvinnesykdom», men det er noe jeg må leve med dag ut og dag inn. Jeg skulle gjerne jobbet jeg, gjerne 12 timer om dagen. For jeg liker å få brukt kroppen, men kroppen sier stopp. Jeg hadde en drøm som liten gutt om å jobbe som flyvert, men helsa satte en stopper for det.

Nei, jeg er ikke lat bare fordi jeg kanskje ikke er oppe av senga før etter kl 10. Er bare kroppen og leddene som til tider kan være vanskelige og stive. Og jeg har heller ikke valgt å være krokbøyd. Jeg hater å være ute blant mange mennesker, fordi jeg føler meg stirret på og sett ned på. Derfor har jeg også fått angst som plager med psykisk.

Så ikke skal jeg bare slite fysisk med leddene, men psykisk går dette inn på en også.

Kjenner tårene vil frem når jeg leser artikkelen, og når jeg skriver disse ordene. Jeg skriver det ikke fordi dere skal syns synd på meg, det er det siste jeg vil egentlig. Men jeg vil at folk skal skjønne, skjønne hvordan det er å være revmatiker.

Du kan lese artikkelen ved å trykke her

Annonser

Én kommentar til «Gjensyn: Å leve med revmatisme»

  1. Takk for du deler 🙂 Det er ikke alltid lett å være syk i Norge.Jeg var heldigvis heldig med min kurator og lege når jeg ble ufør. Trodd og måtte gjennom mye, men ble ufør 6 år etter. Klemmer til deg Rob 🙂

Det er stengt for kommentarer.