To uker igjen!

Vet det kanskje ikke er sunt eller bra, men allerede begynt å tenke at det er bare to uker igjen med trening før man skal forlate Igalo og sette snuten hjem. Men dessverre vet jeg enda ikke hva konklusjonen min blir, på de tankene som har streifet meg idag.

Først og fremst vil jeg takke alle sammen som har lest bloggen siste uken for hyggelige kommentarer. Å komme ned i matsalen eller Stjernebaren og få skryt for måten man formidler ting på gir meg lyst til å fortsette. Jeg skriver ikke denne bloggen for å bevise at jeg er flink til å skrive. Mye av grunnen er fordi jeg trenger å få ut tanker jeg går med oppi hodet.

Siden sist innlegg har det skjedd saker og ting. Kanskje ikke rart, noe annet hadde vært merkelig. Jeg fikk jo ordnet meg ny timeplan mot slutten av treningsuka. En timeplan helt uten gytje og undervannsmassasje. Istedet har det blitt daglig massasje og dobbelt så mye basseng. Gleder meg til å ta fatt på denne på mandag og følge den i to uker. Forventer ikke å kunne løpe i trappene og krabbe på gulvet men noe fremgang håper jeg på.

Ellers har ettermiddagene gått med til å lese mer Jan Erik Fjell. Jeg har jo alltid hørt om denne dyktige krimforfatteren fra Fredrikstad, men aldri lest noe av det han har skrevet. Nå er jeg i gang med å lese bok nummer 2 av han og håper å kunne fortsette å lese mer av han når jeg er hjemme.

Apropos trapper, igår var vi en gjeng som skulle til Gamlebyen i Herceg Novi og spise. Dessverre bommet vi på bussholdeplassen (rettere sagt de bommet, jeg hadde ikke peiling), så enden på visa ble at vi måtte gå opp en god del trapper for å komme til toppen. Og da var det veldig godt å komme til toppen og sette seg ned og at ei i følget oppdaget at de hadde Aperol Spritz i drikkemenyen.

Jeg var temmelig rask med å finne meg noe å spise. Og denne gangen ble det en forrett nemlig skinke og melon. Smakte helt fortreffelig. Samme gjorde hovedretten som var en pasta bolognese. Og etter maten fant jeg ut det ville smake med en Aperol Spritz til.

Vi ble sittende utover kvelden og prate om løst og fast men da kveldens siste tema kom på bordet må jeg innrømme at det for min del ble for mye. Jeg har ikke stått med neonskilt eller gitt uttrykk for noe til så mange under dette oppholdet (faktisk bare to personer tror jeg som vet det), men jeg er heller ikke redd for å si det høyt, jeg er skeiv og har ingenting i mot å diskutere det meste men noen ganger blir det for mye.

Så kommer vi til dagen idag. Den har om jeg får si det sjøl, vært bånn i bøtta. Jeg er kanskje verdens kjedeligste person som ikke liker å dra på stranda og sole meg eller ligge på takterrassen, men det har sine grunner. Jeg kan virke som en solstråle, selvsikker og omgjengelig men sannheten er at jeg ikke er akkurat det. Ikke før jeg kjenner og stoler på vedkommende. Hjemme har jeg en liten omgangskrets med venner, men til gjengjeld er dette mennesker jeg stoler 100% på og føler meg trygg rundt.

Derfor har dagen vært kjedelig, jeg har savnet Norge og vennene mine. Jeg må innrømme at jeg tre ganger har vært inne på hjemmesiden til Norwegian og sett på billett hjem. Ikke misforstå meg, jeg er mer enn takknemlig for å fått denne muligheten og denne turen. Og jeg er glad for å blitt kjent med flere flotte mennesker under oppholdet men idag har savnet etter Norge, vennene, kattene og leiligheten jeg snart flytter fra vært ekstrem. Og jeg vet jo at det ikke skader å spørre noen om å finne på noe men for meg så er det å ta det steget noe jeg jobber med hver dag.

Dette innlegget ble ikke skrevet for at folk skal syns synd på meg osv men heller en forklaring på hvordan jeg tenker og oppfører meg. Så får folk oppfatte det slik de vil. Jeg vil fortsatte være meg selv 100 prosent.

Takk for at du har lest dette innlegget og legg gjerne igjen en kommentar. Du kan gjerne bruke kallenavn om du ikke vil legge ut ditt fulle navn og e-post og webside er ikke nødvendig.