Ikke lett å være syk på behandlingsreise!

Stort sett prøver jeg å være en optimistisk og blid kar som ikke klager for mye her nede. Vi er heldig som har dette tilbudet og kan få behandlinger som bedrer helsen vår, men nå føler jeg for å bruke den berømte roperten.

Mandag og tirsdag denne uken lå jeg dessverre på rommet med sykdom. Orker ikke utbrodere hvorfor men kan si såpass at jeg ikke kommer til å røre fisken i restauranten resten av oppholdet.

Etter lunsj på mandag ble jeg sendt på rommet og beskjed om å holde meg der inntil videre. Mat og slikt skulle bli sendt på rommet så da var det bare å gjøre det beste ut av det.

Men å være syk på behandlingsreiser viste seg ikke å være bare bare. For en plass i kjeden gikk det alvorlig galt. 

Det hele begynte mandagskveld når jeg skulle ha middag. Middagen serveres her fra 18 til 20.30 så jeg regnet med den dukket opp mellom 18 og 19, men tiden gikk og rakk og klokka 20 måtte jeg ringe etter en sykepleier som beklaget og var oppriktig lei seg. Ett kvarter senere dukket middagen opp, bringe opp av det jeg vil påstå må være hotellets sureste kvinnemenneske. Maten ble slengt på bordet uten så mye som ett hello eller enjoy.

Da var jeg såpass sulten at jeg tror jeg hadde spist nesten hva som helst, så maten gikk ned på høykant.

Men farsen var ikke over, for tirsdag morgen skulle frokosten komme på døren. Men ingen frokost dukket opp og klokken 10 ringte jeg nok en gang på sykepleieren. Hun liret av seg noen unnskyldninger jeg fant latterlige, men det som virkelig satte meg ut var at det ikke var mulig å be kjøkken fikse noen skiver, litt smør og noen osteskiver. Nei, var jeg sulten kunne jeg vel spise noe potetgull jeg hadde liggende, også skulle lunsjen komme på rommet 12 sharp.

Joda, 5 over 12 kom lunsjen på rommet. Og unnskyld meg men norske fengsler har bedre mat enn det som kommer fra det kjøkkenet. Greit jeg var satt på diett men diett betyr ikke tørre koteletter, tørre poteter og ihjelkokte grønnsaker. Men jeg spiste så mye jeg klarte av dette, men følte meg virkelig ikke mett.

Men om du trodde farsen var over tar grundig feil. For middagen var det som virkelig fikk mitt beger til å renne over. Da kom det virkelig noen strofer fra min munn som ikke er dagligdags. Men da var jeg så lei og tappet for energi at jeg bare klikket. For til middag fikk jeg servert fire loffbaguetter, smør og syltetøy. 

Da ringte jeg sporenstreks til en sykepleier og kan si det var en spak sykepleier som nesten løp ut døren her. Kvarter senere dukket megga fra kvelden før opp, slengte rett og slett tallerken på bordet og slang igjen døren etter seg.

Onsdag morgen følte jeg meg mye bedre og halv åtte banket det på døren. Det var roomservice med frokost. Og det virker som de da skjønte hva en pasient skal ha til frokost. En veldig god frokost som jeg satte pris på, smakte veldig godt og er vel faktisk en av de beste frokostene jeg har hatt her nede.

Men jeg må innrømme det var godt å komme ned til lunsj på onsdag og få velge det jeg selv ønsket til middag og få noe som ligner på saus attåt maten. For tørre koteletter og tørre poteter er ikke det første jeg kommer til å trykke i meg når jeg er hjemme.

Altså misforstå meg ikke nå. Jeg er takknemlig for reisen og alt, men skal man ha nytte av behandlingene trenger man energi og maten i restauranten her er ikke av den typen man løper til etter to uker her nede. Dessverre.

Takk for at du tok deg tid til å lese, beklager at det har vært lite lyd fra meg denne uken, men har prøvd å få tilbake energinivået for å komme tilbake på behandlingene. Kommenter gjerne om du lyster!

Annonser

Én kommentar til «Ikke lett å være syk på behandlingsreise!»

  1. Så synd du skulle bli dårlig❤ Måten du har blitt behandlet på er jo umenneskelig! Det viktigste du trenger når man er syk er jo mat. Får jo ingen energi eller! Håper resten av oppholdet ditt blir bedre. Stå på! Du er flink❤ en god klem sendes fra Bergen

Det er stengt for kommentarer.